En ansvarlig og solidarisk rusreform
Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) mener at rusavhengighet skal møtes med forsvarlig helsehjelp og sosiale tjenester. Vi er imot at det etableres et straffefritak for bruk av narkotika, og besittelse av narkotika. Dette må fortsatt gi en reaksjon men da som et behandlingsopplegg. I tillegg trengs det ytterligere målrettet innsats for å forhindre overdoser og overdosedødsfall. Rusavhengiges helse- og livssituasjon er en indikator på hvor godt velferdsstaten lykkes.
Forslaget til rusreform «Fra straff til hjelp» som ble lagt fram i desember 2019, kan bidra til bedre liv for rusavhengige med et hjelpebehov. Denne gruppa trenger behandling, ikke bøter. Men å anse all bruk av illegale rusmidler som utelukkende et helseproblem, er en uheldig forenkling. Bruk av narkotika gir også en rekke sosiale konsekvenser i form av dårligere jobb- og skoleprestasjoner, og økt bruk i befolkningen vil også styrke kriminelle miljøer. En stor andel av dem som bruker narkotika har ikke behov for helsehjelp. Dess høyere narkotikabruken er i samfunnet, dess større blir de negative konsekvensene. Derfor er det et mål å holde narkotikabruken i samfunnet lav, for å hindre at flere får problemer. Da er det viktig å sørge for redusert etterspørsel etter narkotika.
Det er stor variasjon i hvilken modell land som har avkriminalisert narkotika har valgt, og hvilke administrative reaksjoner som er tilgjengelige. Erfaringene er også sammensatte. Noen steder har slik lovendring hatt liten betydning for bruk, andre steder har debutalderen for bruk gått ned og bruken økt. Men ingen av landene har en modell som kan sammenlignes med den som er foreslått i Norge.
Norge har i europeisk målestokk lav narkotikabruk blant ungdom. AEF ønsker at det skal fortsette sånn, og er derfor opptatt av at narkotika fortsatt skal være forbudt. Forbudet har en forebyggende funksjon, og gir et tydelig signal om at narkotikabruk er og skadelig for helse og samfunn. Skal forbudet ha den forebyggende effekten, må lovbrudd møtes med en reaksjon.
Ungdom som er i starten av en ruskarriere må få en større grad av oppfølging enn det utvalget legger opp til. Ressursene må settes inn særlig der ungdommen ikke har et støttende sosialt nettverk eller familie som kan hjelpe til i veien ut av rusbruken. Unge over 18 og voksne må møtes med tilbud om helsehjelp når det er behov for det. Forslaget som er fremmet, innebærer at en 18-åring som ikke ønsker å møte kommunens rådgivningstjeneste om narkotikabruken sin, i praksis ikke møter noen reaksjon utover at narkotikaen blir beslaglagt av politiet.
Politiet må fortsatt kunne visitere ved mistanke og resultatet må nedtegnes. Beslaglagt narkotika forutsettes innsendt til Kripos for destruksjon i samme utstrekning som i dag.
Helsepersonell må fortsatt ha plikt til å foreta undersøkelser av personer med blodprøver etter begjæring fra politiet.
AEF ønsker økt satsing på helserettede reaksjoner i form av helsehjelp, oppfølgingssamtaler og pålagte helse- og sosialfaglige oppfølgingsprogrammer. Dette bør inngå i rusreformen. Dersom det ikke er behov for behandling eller oppfølgingsløpet som tilbys, ikke tas imot eller følges opp, må lovbruddet møtes med annen reaksjon. Dette kan være et inntektsbasert allmennpreventivt gebyr, slik vi har i veitrafikken. AEF ønsker en rusreform som gir mer helsehjelp og økt innsats for å hindre økte helseproblemer på grunn av rusmiddelbruk. Personer med en rusavhengighet må få hjelp til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Unge som er på vei ut i en uheldig løpebane må få hjelp til å få livet inn i rett spor og barn og unge må skjermes mot narkotika.
