Flere og flere barn lever under fattigdomsgrensen, det vil si i husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten. Medianinntekten i Norge er nå 258 000 etter skatt, og i Oslo er den helt nede i 226 000.
2015 tall viser at dette gjelder 98000 barn i Norge. Hvert femte fattige barn bor i Oslo.
Fattigdom handler ikke bare om mangel på mat, klær og tak over hodet. Det betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger å være sammen med andre barn for å ha et godt liv.
Barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organisert aktivitet enn andre barn. De går glipp av en viktig læringsarena.
Ensomhet og opplevelse av utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom. Grupper som i særdeleshet rammes er barn i familier med lav utdanning, barn med enslige forsørgere og barn med innvandrerbakgrunn.
Det viktigste samfunnet kan bidra med av tiltak mot barnefattigdom er å gi foreldrene en trygg jobb og barn og unge et godt tilbud om utdanning.
Andre tiltak som bør settes inn er tilskudd til aktiviteter, og ikke minst en sosial boligpolitikk.
Vi vil også sette søkelyset på behovet for å prisjustere barnetrygden.