Først ut var Skottland, som lanserte en offensiv strategi mot alkoholproblemene allerede i 2009. Alkoholkonsumet var økende og skadevirkningene omfattende.

Tre personer dør av alkoholrelaterte årsaker hver eneste dag i Skottland. Alkoholrelatert dødelighet er dobbelt så høy som i resten av Storbritannia.

Les også: Skottland innfører minstepris på alkohol.

Tre liter sider til 40 kroner

Ett av de viktigste tiltakene var å innføre minstepris på alkohol. Bakgrunnen er det store tilbudet av billig alkohol, enten i form av «lokkevarer» i supermarkedene eller i form av sterk, billig sider i store flasker som appellerer særlig til problemdrikkere. En flaske med tre liter sider koster rundt 40 kroner. 

Minstepriser ble vedtatt av parlamentet allerede i 2012, men ble utfordret av alkoholindustrien i alle rettsinstanser.

Nå har myndighetene fått medhold i samtlige rettsinstanser, og ordningen innføres i 2018. En trelitersflaske med sider vil da koste minst 11,5 pund (120 kroner).

Strategien innehold også krav om innholds- og helsemerking av alkohol og tiltak for å begrense markedsføring av alkohol overfor barn og unge.

Les også: Sterkere øl i finske butikker.

Helseadvarsler i Irland

I likhet med Skottland har Irland opplevd økende alkoholproblemer. Den irske regjeringen har lagt fram et forslag til ny alkohollov som har som mål å begrense alkoholskader og redusere det gjennomsnittlige alkoholforbruket fra 11,5 til 9,1 liter innen 2020.

Også den irske alkoholloven foreslår minstepriser på alkohol. Ett gram alkohol skal koste minst 10 eurocent.

Les også: Mer alkoholskader uten Polet.

En vanlig flaske øl inneholder rundt 13 gram ren alkohol. Dersom loven blir vedtatt, vil det ikke være lov å selge den billigere enn 1,3 euro (12-13 kroner).

Lovforslaget inneholder også et krav om at alkohol skal holdes adskilt fra andre varer i butikken, enten i egne avdelinger eller med «ølgardiner», som vi kjenner her til lands.

Kun reklame etter kl 21

Den irske regjeringen vil dessuten innføre helseadvarsler og kaloriinnhold på alkoholemballasje. Alkoholreklamer må inneholde helseadvarsler og kan bare avbilde selve produktet og objektive egenskaper ved produktet.

Det blir også forbudt å reklamere på eller sponse arrangementer rettet mot barn og unge. Alkoholreklame på TV vil bare være lov etter kl 21.

Den irske alkoholloven er nå til vurdering i EU-kommisjonen og de øvrige medlemsstatene.

Estland går foran

De baltiske landene har de siste årene markert seg med en mer offensiv alkoholpolitikk. Estland valgte alkoholpolitikk som en prioritet under sin formannskapsperiode i EU høsten 2017.

Estland har hevet alkoholavgiftene gradvis gjennom en årrekke og vedtok nylig en lov som blant annet fortsetter å øke avgiftene, forbyr alkoholsalg på bensinstasjoner og krever at alkohol er atskilt fra andre varer i supermarkedene.

Loven forbyr alkoholreklame i sosiale medier, det blir bare lov å annonsere på TV etter kl. 22, og 20 prosent av annonsene skal være helseadvarsler.

Alkoholkonsumet i Estland var blant de høyeste i Europa i 2012, men har falt til under 10 liter i 2017, lavere enn EU-gjennomsnittet.

Ny alkohollov i Litauen

Litauen er et annet land med høyt alkoholkonsum. En oversikt fra Verdens helseorganisasjon viste at landet hadde det høyeste forbruket i regionen med i overkant av 15 liter ren alkohol per innbygger.

I 2017 vedtok Litauen en ny alkohollov som tar sikte på å redusere forbruket.

Loven forbyr alkoholreklame på TV, i radio og aviser, og aldersgrensen skal heves fra 18 til 20 år.  I tillegg skal alkoholavgiftene økes og alkoholsalget stenge kl. 20 på hverdager og kl. 15 på søndager.

Alkoholstrategi i Latvia

Også i Latvia har man vedtatt avgiftsøkninger med virkning fra 2018. Fortsatt er satsene vesentlig lavere enn i nabolandene Estland og Litauen.

I tillegg har Latvia vedtatt en alkoholstrategi som blant annet vektlegger reduksjon i etterspørsel og skadelig forbruk, restriksjoner på salg og bruk av alkohol, økte avgifter og restriksjoner på markedsføring.

I nabolandet Polen signerte presidenten nylig en ny lov for å begrense alkoholsalg. Loven gir sterkere lokal kontroll over alkoholsalg.

Kommunene kan sette tak på antall utsalg, det innføres bevillingsordning for salg av øl og andre alkoholsvake drikker, og kommunene kan nå stenge alkoholsalget nattestid mellom kl. 22 og kl. 06. Loven forbyr også bruk av alkohol på offentlig sted.

Snart helsemerking?

Både Skottland og Irland nevner merking i sine alkoholstrategier, og Irland har til og med foreslått kreftadvarsler på alkohol.

EU har lenge diskutert merkeordninger, og i fjor vinter la EU-kommisjonen omsider fram sin rapport om helsemerking av alkohol.

Rapporten konkluderte med at en merkeordning skulle på plass og ga alkoholindustrien frist til mars 2018 for å komme med et forslag til hvordan en slik ordning kan gjennomføres.

Dersom industrien ikke lykkes med å komme fram til et forslag som er godt nok, vil kommisjonen regulere det ved lov.

Det er foreløpig uklart hva slags forslag industrien vil legge fram og hvilke kriterier det må oppfylle for å være godt nok. Hvis kommisjonen kommer til at det er behov for regulering, vil merking bli utsatt minst til høsten 2019.

Norske politikere har vært positive til å innføre merkeordning, men har avventet konklusjonene fra EU.